Landslaget i fotball: Norges historie fra OL-bronsen til VM 2026

Norges landslag i fotball har opplevd bronse i OL, Drillo-epoken og en lang ørkenvandring. Les historien om landslaget og veien tilbake til VM i 2026.

Jonas Bakkevold8 min lesetid
Røde norske landslagsdrakter henger på knagger i garderoben på Ullevaal stadion

Det norske landslaget i fotball har en historie full av store øyeblikk og lange skuffelser. Fra bronsemedaljen i OL i 1936 til Drillo-epoken på 1990-tallet og den lange perioden uten mesterskap har landslaget engasjert generasjoner av nordmenn.

Med spillere som Erling Haaland og Martin Ødegaard har landslaget de siste årene fått en ny gyllen generasjon. Kvalifiseringen til VM 2026 ble for mange et øyeblikk de hadde ventet på i over 25 år.

I denne artikkelen går vi gjennom historien til herrelandslaget, de viktigste periodene og hva som kjennetegner dagens lag. Vi ser også kort på kvinnelandslaget, som har en enda rikere medaljehistorie.

De første årene

Norges første offisielle landskamp i fotball ble spilt i 1908 mot Sverige. Kampen endte med tap, og de første årene var preget av at Norge var et lite fotballand.

I 1936 kom det første store gjennombruddet. I OL i Berlin tok Norge bronse etter blant annet å ha slått vertsnasjonen Tyskland 2–0 i kvartfinalen. Kampen er fortsatt en av de mest kjente i norsk fotballhistorie.

Laget fra 1936 omtales ofte som «Bronselaget». Flere av spillerne ble nasjonale helter, og Jørgen Juve var den store målscoreren i denne perioden. Hans rekord for flest landslagsmål sto i svært mange år.

Det første VM i 1938

To år senere, i 1938, deltok Norge i sitt første verdensmesterskap i Frankrike. Turneringen ble spilt som en ren utslagsturnering, og Norge møtte regjerende verdensmester Italia i første runde.

Norge tapte 1–2 etter ekstraomganger, men prestasjonen ble husket som sterk. Italia vant senere hele turneringen. Det skulle gå 56 år før Norge igjen var med i et VM.

Lange år i skyggen

Etter andre verdenskrig var Norge i mange tiår et lag som sjelden nådde mesterskap. Det kom enkelte store seire, men laget var stort sett utenfor sluttspillene.

En av de mest berømte seirene kom i 1981, da Norge slo England 2–1 på Ullevaal i en VM-kvalifiseringskamp. Radiokommentator Bjørge Lillelien gikk inn i historien med sitt legendariske utbrudd om «Maggie Thatcher» og en rekke britiske kjendiser.

Kampen er fortsatt et av de mest kjente øyeblikkene i norsk sportshistorie, og kommentaren blir sitert av fotballfans over hele verden.

Drillo-epoken

Den virkelige storhetstiden kom på 1990-tallet med Egil «Drillo» Olsen som landslagssjef. Han tok over i 1990 og bygget et lag basert på disiplin, soneforsvar og direkte spill.

Drillo var opptatt av effektivitet og brukte statistikk på en måte som var uvanlig på den tiden. Laget spilte ofte lange baller mot en sterk spiss, med midtbanespillere som vant andreballene.

Resultatene var imponerende. Norge kvalifiserte seg til VM i USA i 1994, og var en periode rangert som nummer to på FIFAs verdensrangering. Les mer om ulike spillesystemer i artikkelen om fotballformasjoner.

VM 1994

I VM 1994 havnet Norge i en svært jevn gruppe der alle fire lag endte på samme poengsum. Norge røk ut på færrest scorede mål, til tross for at laget ikke tapte mer enn én kamp.

Det var en skuffende avslutning på et ellers historisk eventyr, men det viste at Norge kunne konkurrere med de beste.

VM 1998 og seieren over Brasil

I VM i Frankrike i 1998 skrev Norge historie. I siste gruppekamp slo laget regjerende verdensmester Brasil 2–1 i Marseille, etter mål av Tore André Flo og et straffespark av Kjetil Rekdal.

Seieren sendte Norge videre til åttedelsfinalen, der det ble tap mot Italia. Kampen mot Brasil regnes som en av de største prestasjonene i norsk fotballhistorie.

EM 2000 og ørkenvandringen

Norge deltok i EM 2000 i Belgia og Nederland, med Nils Johan Semb som landslagssjef. Laget slo Spania 1–0 i åpningskampen, men gikk ikke videre fra gruppen.

Det skulle bli det siste mesterskapet på lenge. I mer enn to tiår klarte ikke Norge å kvalifisere seg til verken VM eller EM, til tross for flere landslagssjefer og ulike strategier.

Perioden var frustrerende for supporterne. Norske klubber slet i Europa, og landslaget manglet ofte de spillerne som kunne gjøre forskjellen i de store kampene.

Den nye generasjonen

På slutten av 2010-tallet begynte en ny generasjon å ta form. Martin Ødegaard debuterte som 15-åring, og Erling Haaland eksploderte i Europa.

Rundt dem kom flere spillere som etablerte seg i store europeiske ligaer. Landslaget fikk en kvalitet i bredden som det ikke hadde hatt siden 1990-tallet.

Ståle Solbakken tok over som landslagssjef i 2020. Han har bygget et lag som kombinerer fysisk styrke med mer ballbesittelse enn Drillo-lagene, og med Ødegaard som kaptein.

Kvalifiseringen til VM 2026

VM 2026 i USA, Canada og Mexico ble utvidet til 48 lag. For Norge betydde det en ny sjanse til å avslutte ørkenvandringen.

Norge leverte en svært sterk kvalifisering, der Haaland scoret mål i rekordtempo. Seire over blant andre Italia gjorde at Norge vant gruppen og sikret VM-plass for første gang siden 1998.

For mange supportere var kvalifiseringen en forløsning. En hel generasjon hadde aldri sett Norge i et mesterskap, og gleden var stor over hele landet.

Hva kjennetegner dagens landslag?

Dagens landslag skiller seg fra tidligere generasjoner på flere måter. Mange av spillerne har spilt i de største ligaene i Europa i flere år, og de er vant til høyt tempo og stort press.

Laget har også en tydeligere offensiv identitet enn mange av de tidligere landslagene. Med Ødegaard som kreativ motor og Haaland som avslutter, er det naturlig at laget prøver å ha ballen og skape sjanser.

Samtidig har landslaget beholdt noe av den norske styrken på dødballer og i duellspillet. Kombinasjonen gjør laget vanskelig å møte for de fleste motstandere.

Utfordringen har ofte vært bredden. Når nøkkelspillere er skadet, har det tidvis vært vanskelig å holde samme nivå. Derfor er utviklingen av nye spillere i Eliteserien og i utlandet viktig for landslagets fremtid.

Ullevaal stadion

Ullevaal stadion i Oslo er landslagets hjemmebane og omtales ofte som nasjonalarenaen. Her har mange av de største landskampene blitt spilt, blant annet seieren over England i 1981.

Stadion har også vært arena for cupfinaler. Les mer om det i artikkelen om NM i fotball.

Kvinnelandslaget

Kvinnelandslaget har en enda rikere medaljehistorie enn herrene. Laget vant EM i 1987 og 1993, VM i 1995 og OL-gull i Sydney i 2000.

Spillere som Hege Riise, Bente Nordby og senere Ada Hegerberg har vært blant verdens beste. Les mer om kvinnefotballen i Norge i vår artikkel om Toppserien.

Viktige milepæler for herrelandslaget

  • 1908: Første offisielle landskamp.
  • 1936: OL-bronse i Berlin.
  • 1938: Første VM, tap 1–2 mot Italia etter ekstraomganger.
  • 1981: 2–1 mot England på Ullevaal.
  • 1994: VM i USA under Drillo.
  • 1998: 2–1 mot Brasil og åttedelsfinale i VM.
  • 2000: EM i Belgia og Nederland.
  • 2026: VM i Nord-Amerika etter mer enn to tiår uten mesterskap.

Slik følger du landslaget

Landskamper spilles i egne landskampvinduer i løpet av høsten og våren. Terminliste, tropputtak og nyheter publiseres av Norges Fotballforbund på fotball.no.

Kampene vises normalt på norsk TV. Les mer i vår guide om streaming av fotball.

Oppsummert

Det norske landslaget har opplevd OL-bronse, Drillo-epoken og en lang periode uten mesterskap. Med en ny gyllen generasjon har laget igjen blitt en kraft å regne med.

Haaland, Ødegaard og resten av troppen har gitt nordmenn grunn til å tro på store øyeblikk igjen. Historien viser at Norge kan slå de beste, og den nye generasjonen har allerede skrevet sitt eget kapittel.

Foto: Bjoertvedt / Wikimedia Commons (CC BY-SA 3.0).

Om Jonas Bakkevold

Jonas skriver om norsk og internasjonal fotball for DF-02, med særlig interesse for Eliteserien, Premier League, regler og taktikk. Han har fulgt norsk fotball fra tribunen siden barndommen.

Relaterte artikler